Helseundersøkelse Bichon Havanais 2012

Helseundersøkelsen blant hundeeiere

Vi er glade for at vi fikk så mye som 226 svar påhelseundersøkelsen vår; tusen takk til alle som har tatt seg tid til å svare.Det er vanskelig å vite om de som har svart på undersøkelsen kan sies å være etrepresentativt utvalg. Man kan for eksempel tenke seg at oppdrettere som harvært flinke til å oppfordre valpekjøpere til å svare på undersøkelsen vil væreoverrepresentert. Det at vi har såpass mange svar betyr likevel at dersom viforutsetter at utvalget av hunder er relativt representativt vil svarene fraundersøkelsen gi oss god informasjon om helsetilstanden i havanaispopulasjonen. 

Svarene fra helseundersøkelsen er stort sett veldigpositive. 93,8% av eiere vurderer hundens generelle gemytt som godt eller megetgodt i forhold til deres forventning til rasen. Likevel svarer 18,6% at hundener litt eller veldig nervøs. Selv om miljøfaktorer spiller inn her, hadde viønsket oss et litt lavere tall. Vi går nærmere inn på denne problemstillingenlenger ned i teksten. Det mest positive med hele undersøkelsen må være at INGENhar svart at de mener hunden deres har generelt dårlig helse, og at 96% svarerat de mener hunden har meget god eller god helse. Dette forteller oss at vibefinner oss i en utrolig heldig situasjon i forhold til mange raser. Det betyrlikevel ikke at vi ikke må fortsette å arbeide for at helsesituasjonen skalforbli god og aller helst bli enda bedre. Det vil være viktig å fortsette åtenke helhetlig og unngå å overfokusere på enkeltegenskaper, samt å unngåmatadoravl og beholde god heterogenitet.  

Over 60% av hundene i undersøkelsen hadde vært undersøkt forpatellaluksasjon. 88,4% var fri, og 3,6% hadde grad 1. Noen få hunder hadde høyere grader av patellaluksasjon. Avde som hadde fått diagnostisert patellaluksasjon var fordelingen omtrent 4:6mellom de som hadde henholdsvis ett og to bakben affisert. 50% av de affisertehundene viste ingen symptomer. Vi er positivt overasket over at forekomsten avPL er relativt lav og at flesteparten  avde hundene som er affisert viser ingen eller milde symptomer. Et par hunder harderimot vist moderate til alvorlige symptomer og trengt operasjon. Alvorliggrad av patellaluksasjon kan gi svært alvorlige konsekvenser for hunden, ogavlsrådet mener derfor det er viktig at vi fortsetter å teste avlsdyr slik vikan holde disse tallene så lave som mulig.  

Svært få hunder har blitt røntget for hofteleddsdysplasi,men heldigvis svarer de aller fleste at hunden, så vidt de vet, aldri har hattproblemer med hoftene. Av de hundene som har blitt røntget var det ingen somoppga kliniske tegn som årsak til at de valgte å røntge, men en del ønsket ågjøre det i forkant av avl. 75% av de som ble røntget var fri. Ingen hunderhadde grad E og ingen av de affiserte hundene viste symptomer. Det bør nevnesat antallet affiserte hunder var så lite at vi ikke kan vite med sikkerhet omdette er representativt.  

7,4% av hundene har kløende eller irritert hud uten nærmerediagnose. Vi mener dette tallet er litt høyt. Selv om en del av tilfellende nokskyldes ektoparasitter eller dårlig pelsstell, kan vi ikke utelukke at en delav dette tallet er udiagnostisert allergi eller andre mer alvorlige hudsykdommer.Av hundene som har fått bekreftet allergi er fordelingen 4:6 mellom henholdsvismiljø- og forallergi. Vi er likevel glade for at under 3% av hundene har enallergidiagnose og at under 2% av hundene har hyppig ørebetennelse (en godindikasjon på allergi). Allergi diskuteres nærmere lenger ned. 

I undersøkelsen gikk vi ikke dypt inn på forekomsten avulike øyediagnoser, da vi får god informasjon om denne fra Dogweb. Vi ønsketlikevel å undersøke hvor mange hunder som hadde øyediagnoser som faktisk gasymptomer hos hunden. Heldigvis hadde 95% ikke problemer med øynene sine. Av desom hadde problemer med øynene var det "Cherry Eye" etterfulgt av feilstilte øyehår som var de vanligsteårsakene til problemer. Flere av dem som hadde hunder med Cherry Eye oppga atoperasjon hadde gitt gode resultater. Det er nyttig informasjon for eiere avhunder som har fått diagnosen, men selvfølgelig ikke en unnskyldning for å ikkeprøve å redusere forekomsten av sykdommen gjennom avl. Hele 20% av hundene iundersøkelsen hadde rennende øyne, og vi kommer nærmere inn på denneproblemstillingen lenger ned. 

Helseundersøkelsen blant veterinærer

Veterinærundersøkelsen sier lite om forekomst da utvalgethunder som er hos veterinæren på ingen måte kan sies å være et representativtutvalg av den generelle havanaispopulasjonen. Den sier heller ikke mye om hvorstore kliniske symptomer ulike diagnoser normalt vil gi da man må anta at dehundene som er hos veterinæren i gjennomsnitt vil ha mer alvorlige plager enndem som ikke er det. Det denne undersøkelsen derimot gir god informasjon om erhva de hundene som faktisk harsykdommer eller plager, lider av. Vi har færre svar på denne undersøkelsen ennhva vi kunne ønsket oss. Et begrenset antall svar og til dels svært sprikendesvar gjør det vanskelig å bruke svarprosentene som en 'fasit'.  Ved å sammenfatte det ulike veterinærer harsagt om forekomst og grad av kliniske symptomer kan vi likevel få et bilde påhvilke diagnoser/tilstander vi, i deres øyne, har størst problemer med.

Ved å vekte grad av forekomst og grad av kliniske symptomervar det noen sykdommer/tilstander som pekte seg ut ved at de er relativt hyppigforekommende og /eller kan ha relativt stor klinisk betydning. Disse sykdommenevar som følger:

Disse funnene er interessante av flere årsaker. For det første fordi det ikke er de diagnosene vi tradisjonelt sett har vært "redde" for å teste for på havanais. For det andre fordi de kan være mer kompliserte å forbedre gjennom avl enn en del andre egenskaper. Disse egenskapene har tilfelles at de ikke skyldes ett, men mange ulike gener. Slike egenskaper vil fordet første påvirkes av miljø i større grad en egenskaper som kun skyldes etteller få gener, og for det andre er det ofte en glidende overgang mellom"normale" og "unormale" individer.[1]Dessuten kan det ta flere generasjoner å endre disse egenskapene enn egenskapersom kun skyldes enkeltgener. Miljø vil kunne påvirke både rennende øyne,hudproblemer og nervøsitet. Det er blant annet vist at valper som er født påhøsten eller har en mor som spiser utelukkende kommersielt for under drektighetog laktasjon har høyere risiko for å utvikle allergi enn valper som er fødtandre tider på året og som har enn mor som har fått mer hjemmelaget for underdrektighet/laktasjon.[2]Samtidig ser man at enkelte raser får allergi oftere enn andre; en sterkindikasjon på at arv har mye å si for om en hund utvikler allergi ellerikke.  Det er selvfølgelig for de flesteat miljø vil påvirke hvor engstelig en hund er, som mangel på sosialiseringeller uheldige opplevelser, men samtidig viser forskning at mentale egenskaperhar en til dels høy arvbarhet. Arvbarhet er et tall på hvor stor grad avvariasjonen innenfor en egenskap som skyldes arv, og angis mellom 0 og 1 der 0betyr at variasjonen utelukkende skyldes miljø mens 1 betyr at variasjonenutelukkende skyldes genetikk.

[3]

Figuren under er hentet fra humanliteratur, men denilustrerer at mentale egenskaper ofte kan ha større arvbarhet enn en del fysiskesykdommer:

Et viktig kriterium for rask genetisk fremgang er at man medstor sikkerhet kan plukke ut de beste individene.[4]For flere av disse egenskapene kan det være problematisk fordi det kan værevanskelig å vurdere hva som er unormalt rennende øyne, unormal kløe ellerunormal nervøsitet. Samtidig vil miljøfaktorer være forstyrrende elementer ogpotensielle bortforklaringer. Det finnes for de fleste av disse lidelsene ingentester som er sikre nok, objektive nok eller har god nok repeterbarhet til at resultater kan registreres påDogweb. Dette krever en stor grad av vurderingsevne og objektivitet hos oppdretter.Til tross for at disse lidelsene kan være mer problematiske å arbeide med ennen del andre egenskaper, har de som sagt til dels høy arvegrad, noe som betyrat det er viktig å ta hensyn til dem i avlen og at det absolutt er mulig åredusere forekomsten av dem. Viktige strategier vil være å utelukke hunder medbetydelige kliniske tegn, ikke gjenta kombinasjoner som har gitt valper medalvorlig kliniske tegn og å unngå å parre to hunder med samme svakhet pålinjene.  

Noen kommentarer til de ulike lidelsene:

Rennende øyne/feilstilte øyehår: Disse lidelsene er sattsammen fordi de kan være delvis overlappende da feilstilte øyehår er en avmange mulige årsaker til rennende øyne. Dersom en hund har mange øyevipper som stikker inn i øyet er det naturlig at det kan gi irritasjon og rennendeøyne. Samtidig er det mange hunder med feilstilte øyehår som ikke har rennendeøyne, og mange hunder med rennende øyne som ikke har feilstilte øyehår. Viktigeavlstiltak er å utelukke hunder med alvorlig grad av feilstilte øyehår fra avl,og  å unngå å parre to hunder som beggehar feilstilte øyehår. Andre årsaker som kan bidra til rennende øyne er tette/trangetårekanaler, pels som kommer inn i øynene, uheldig anatomi i hodet, innrulledeøyelokk, allergi med flere. På samme måte som for feilstilte øyehår vil detvære en god anbefaling å ikke parre to hunder som begge sliter med rennendeøyne, samt å eventuelt utelukke individer med veldig alvorlig grad av rennendeøyne.  

Hudlidelser/allergi: Hunder er vanligvis allergiske motenten for, eller allergener i miljøet som husstøvmidd og pollen. Hvor alvorligekliniske tegn hunden viser vil variere, men lidelsen kan helt klart ha storklinisk betydning for endel individer. Det vanligste symptomet er kløe, menogså hyppige ørebetennelser er et relativt vanlig tegn. De fleste hunder viserførste gang symptomer mellom seks mnd og tre års alder. En undersøkelse blantblindehunder i Storbritannia viste en arvbarhet på 0,47 for atopiskdermatitt/allergi mot ting i miljøet.[5]Arvbarheten vil variere med rase og andre faktorer, men undersøkelsen viser atman kan anta at omtrent halvparten av variasjonen mellom ulike ndividerstendens til å utvikle allergi mot ting i miljøet skyldes genetikk. Noen menerat forallergi er mindre arvelig betinget enn miljøallergi, men her er detveldig delte meninger og det er nødvendig med bedre informasjon om temaet.  

Unormal angst: Mentale egenskaper har en tendens til å bliforklart med miljøfaktorer. Selvfølgelig vil miljøfaktorer som sosialiseringbåde hos oppdretter og valpekjøper, og opplevelser tidlig i livet ha mye å sifor hvordan en hund utvikler seg mentalt. Samtidig viser figurene over atmentalitet kan ha relativt høy arvbarhet. Faktisk kan mentale egenskaper i noentilfeller være minst like arvelige som en del sykdommer. Det å være reddfremmede mennesker er et eksempel på en egenskap som ofte forklares med dårligsosialisering, men tallene fra Bakken og Vangen viser en arvegrad på 0,34. Tilsammenligning kan man si at HD har vist seg å ha en arvegrad på rundt 0,27[6].Det er derfor viktig at vi som oppdrettere prøver å gjøre en så objektivvurdering av hundenes gemytt som mulig og tar hensyn til det ved valg avavlsdyr og kombinasjoner. Mange vil antageligvis svare at "gemytt er viktigst" på spørsmål om hva de prioriterer i avlsarbeidet. Når det kommer til stykket ogavlsdyr skal velges kan man likevel tenke seg at det er så mye enklere åvurdere helseattester og utstillingskritikker at gemytt ikke blir prioritertlike høyt som oppdretter i utgangspunktet hadde intensjoner om. Det er i såfall en skummel tendens som man bør være klar over og arbeide for å unngå. Dasosialisering de første leveuker er veldig viktig for valpens mentale utvikling,har oppdretter også  gjennom påvirkningav valpens miljø et stort ansvar for å gi valpen en best mulig start på livetog forhindre nervøsitet hos den voksne hunden. 

Konklusjon

Vi bør være veldig glade over resultatene fraundersøkelsene. Vi har få store problemer, men har flere lidelser ellertilstander vi kunne ønske oss lavere forekomst av. Muligens bør fokus fremovervære mer på kombinasjon enn på seleksjon. Gjennom åpenhet rundt ulike linjerssvakheter kan vi på bedre måte finne gode avlspartnere. Hundens totale fysiskeog mentale helse bør være avgjørende for hvilke hunder som brukes i avl, ogflere egenskaper enn gode øyne og knær må vektlegges. Samtidig bør vi væreforsiktige med matadoravl slik at potensielle nye problemer blir oppdaget førde blir store i omfang.


[1] R.M. Bourdon, Understanding Animal Breeding, 2nd edition

[2] A.Nødtvedt, Epidemiology of Canine Atopic Dermatitis

[3]Bakken og Vangen, Arvbarhet av atferdsproblemer hos hund

[4] R.M. Bourdon, Understanding Animal Breeding, 2nd edition

[5] A.Nødtvedt, Epidemiology of Canine Atopic Dermatitis

[6]NKKs hjemmesider, "Informasjon om HD-index".

 
Copyright © Norsk Bichon Havanais Klubb 2009-2017
Webdesign/CMS: Netthund.no